Meg
Sunnmørsk toginteressert, arkitektstudent i Oslo, et bygdedyr av et urbant menneske, og homofil ateist. Har helt siden fødselen latt seg fascinere av busser og transportmiddel på skinner. Oppvokst på et sted 100,0 kilometer fra nærmeste jernbaneskinne.
Barndomsmøtene med togområder, hver sommer på campingstur, var en berusende fascinasjon. Lukt og lyd, synet av de store lokomotivene, og ikke minst de spesielle jernbaneområdene. Ønsket om en egen modelljernbane ble raskt født, men det skulle ta mange år før ønsket ble oppfylt. Bodde noen år i Bergen. Bestemte meg en dag for å kjøpe et sett – men samme uken stengte den store modelljernbanebutikken i Bergen.
Først som 26-åring, på en hybel i hovedstaden, så ble det hele realisert. Etter å ha vært hos legen med oppfordring om å finne meg en hobby hvor jeg ikke trenger prestere eller tenke på studier og annet, så ruslet jeg tilfeldigvis forbi Amundsen Hobby. Jeg ble solgt, der og da! Jeg klarte å holde meg til dagen etter. Da gikk jeg til innkjøp av et startsett – mitt første modelljernbanekjøp. Det var en fantstisk følelse, og den ble bare bedre og bedre for hver gang jeg fikk kjøpt noe småtterier til anlegget, og se det ta form.
Det er kanskje noe uvanlig for noen som snart er 30 å begynne på en slik hobby, men jeg angrer ikke et sekund. Til og med de størte skeptikerne blir noe målløs da de får se hva som egentlig ligger i begrepet modelljernbane – med moderne kontroller, automatiske penser, detaljerte lokomotiver, med lyd og lys, gatelykter, bygnnger med lys og interiør, og biler med lykter, detaljer på mennesker, dyr, og områder. Mange får forståelse, og til og med et eget ønske, om det å bygge en egen modelljernbane. Det er en fantastisk følelse å skape sin egen verden i miniatyr. Så til de av dere som ikke har en modelljernbane… gå ut og kjøp!
